Tanker om meg selv

Noen ganger.. så blir jeg litt irritert på meg selv. Eller, for å være helt ærlig, så blir jeg ofte irritert på meg selv.
Måten jeg oppfører meg på ovenfor andre. Jeg fatter det ikke.

Jeg har aldri vært den skarpeste kniven i skuffen, den peneste gutten i klassen eller den personen som har gjort mest ut av seg. Jeg har liksom aldri tatt det steget. Helt fra jeg var liten har jeg vært en litt innesluttet gutt. Jeg har alltid hatt det bra i mitt eget selskap. Grunnen til det er nok fordi jeg som liten var meget overvektig, hadde stillesittende interesser og var veldig hjemmekjær. Jeg var aldri rebell, aldri den som gjorde noe feil. Jeg har aldri vært tøff. Ensomheten gjorde at jeg følte meg trygg aleine.

Så kom helvetestiden, og jeg begynte å forandre meg. Til det bedre? Jeg vokste, gikk ned i vekt, fikk nye venner og begynte å vise meg frem. Det funket. Jeg hadde en fin tid utvendig. Utseendet var jeg tilfreds med, og kjærligheten kom. Dessverre kom den på en annen måte enn det jeg hadde trudd, men jeg aksepterte det.

Så forandret ting seg...

..og jeg gikk tilbake til der hvor jeg var før.

Innesluttet.
Hjemmekjær.
Overvektig.
Aleine.

Og det har medført seg dårlige egenskaper. Sårbare egenskaper.
Jeg trekker meg unna - og sårer folk. Folk jeg ikke vil såre.
Men jeg er bare redd. Redd for å ikke være god nok. Igjen.

Jeg bare lurer..
Hva blir neste steg?

Hva skal jeg gjøre nå?

Skal jeg i det hele tatt gjøre noe som helst?

Christer Aleksander

2 kommentarer

Methras

26.10.2012 kl.06:23

Du aner ikke hvor mye jeg kjenner igjen ting fra meg selv i dette innlegget, er nesten litt skremmende. Det å være sårbar en en skremmende følelse, men det er ikke alltid en dårlig ting... Det viser bare at det faktisk finnes ting du virkelig bryr deg om.

Hva som blir neste steget og hva du skal gjøre kan jeg ikke svare på, det er det bare du som vet - derimot så er det klart at du skal gjøre noe som helst!

Etter jeg kommenterte forrige gang tenkte jeg at jeg kanskje skal følge bloggen, for den så litt spennende ut. Nå ble jeg sikker.

christeraleksander

26.10.2012 kl.15:27

Methras: Tusen hjertelig takk - setter pris på sånne tilbakemeldinger. Det er rett og slett motivasjon! Godt det er flere som kan kjenne seg igjen i følelsene :)

Skriv en ny kommentar

christeraleksander

christeraleksander

23, Ullensaker

Bloggen min om ærlighet, kjærlighet og flauhet. Kanskje.

Kategorier

Arkiv

hits