Min første, største forelskelse

Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne. Jeg aner ikke hva jeg skal skrive. Dessuten har jeg ingen konkret plan for innholdet, men, jeg skal tømme meg for tanker og ideer, så får man se hva som blir temaet.

Helgen var i grunn utrolig bra. Sett bortifra det at jeg var litt småsjuk. Fredagen gikk med til jobbing, det samme med lørdag formiddag. Etter endt arbeidsdag var planen at jeg skulle hjem, fikse meg og dra på Halloweenparty. Men forkjølelsen la en liten demper, og jeg la meg på sofaen og så på TV. En grei start på en lørdagskveld, men overhodet ikke slik jeg hadde ønsket.
Så, jeg så ferdig "Skal vi Danse", lagde meg middag, og tok en dram. Humøret steg, og jeg innså hvor patetisk det var å sitte hjemme aleine en fin lørdagskveld - mens resten av gjengen var samlet for å ha det litt moro. Det endte med at jeg bestilte taxi, og ble sosial - jeg og.

For jeg må være sosial. Jeg har innsett det at jeg er altfor mye for meg selv. Jeg trives for godt i mitt eget selskap, og det er forsåvidt greit, men jeg tjener ikke så mye på det. Verden må se hvem jeg er og hva jeg kan tilby. Dessuten må jeg se på hva verden har å tilby meg. For så langt har jeg ikke funnet ut av det. Hva er rett for meg - og hvem er den rette? Finnes den rette for meg?

Jeg har vært singel i over 4 år nå, og det er utrolig stusselig. Kanskje jeg ikke er noe bra kjæresteemne? Jeg er flink til å lage mat. Jeg rydder. Er glad i en klem. Elsker rolig musikk. Glad i lys. Glad i film. Synes det er tilfredsstillende når to hender møtes.. Men allikevel er jeg her - aleine. Kanskje det er noe med meg og min personlighet? Er jeg for barnslig? Kanskje utseende ikke er innbydende nok? Mange tanker, få svar. Selv om jeg egentlig trur at jeg har svaret. Fasiten på meg og min ensomhet. My name is Holm. Munk Holm.

Jeg skulle ønske jeg hadde en tidsmaskin, for da skulle jeg ha blitt 17år igjen. 17 var helt perfekt. Ung, uvitende, nytenkende og hemmelighetsfull. Kriblingen i magen. Min første forelskelse. Min aller første - og hittils største forelskelse. Forelskelsen som har forfulgt meg igjennom alle disse årene. Vil ikke ut av hodet mitt. Selv i dag gjør det vondt når jeg tenker tilbake til november 2006. En regnfull novemberdag, hånd i hånd med min første forelskelse under en paraply i Oslos gater. Isen på McDonalds og kvitteringen..kvitteringen som den dag i dag ligger i min hemmelige "Memory Box".

Min kjære "Memory Box" inneholder mye fint. Men også en del vondt. Bilder, kvitteringer, smårusk. Ting som får meg til å tenke tilbake til "den gangen da..".
Fy faen, jeg har opplevd mye fint. Jeg har vært en hemmelig agent - på jakt etter kjærligheten. Jeg har prøvd meg fram.

17 år og nytenkende.
18 år og forelsket - igjen. Livet startet. Jeg fant meg selv.
19 år gammel utviklet jeg meg enda litt mer.
20 år gammel slo jeg meg til ro.
21 år gammel ga jeg gass.
22 år gammel feilet jeg.
..og nå, i mitt 23. år har jeg hatt litt problemer med å se lyset i tunnelen.
Jeg er innstilt på å komme meg igjennom tunnelen i 2013. Da er jeg 24 år og klar for nye utfordringer. Det har jeg lovet meg selv.

Og jeg skal ikke skuffe meg selv. For den følelsen av å bli skuffet - den er virkelig ikke god.


Denne filmen er forresten morsom - og litt passende her.

Christer Aleksander

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

christeraleksander

christeraleksander

23, Ullensaker

Bloggen min om ærlighet, kjærlighet og flauhet. Kanskje.

Kategorier

Arkiv

hits